Kan vi bare late som

Kan vi bare late som“Kan vi bare late som” av Camilla Sandmo. Det skal sies at jeg anser forfatteren som en venn og liker henne veldig godt, men jeg har selvfølgelig ikke latt det påvirke dette innlegget. Jeg har vært testleser på to av Camillas bøker (de er ikke utgitt; enda) og hun har til og med testlest bokutkastet mitt!

Bilderesultat for kan vi bare late som
Du vet kanskje ikke dette om Camilla: Hun skriver også fantasy og scifi!
Hun har faktisk laget coveret til *Profetien om Laura*
Hun har laget cover til et av prosjektene mine.

Camilla som forfatter:  Hun vet hva som driver en spennende historie, og hvordan hun skal skrive den.

 

27717973_10155890011506677_677418559_nOm “Kan vi bare late som”:

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg har valgt noe som gir meg blåmerker i stedet for venner. 

Når Emma ikke drømmer om å bli en berømt blogger, driver hun med kunstløp. Punktum. Mer er det ikke tid til. Jossi driver med hockey og er først og fremst opptatt av å ha det gøy på isen. Etter et veddemål utvikler det seg langsomt et vennskap mellom de to. Men alt er ikke på plass i Jossis  verden.

Det var en veldig fin bok  til tider trist, men flere ganger måtte jeg smile. Boken har et flott språk, og det er veldig poetisk, og det passer fint til ungdom og voksne. Jeg likte godt karakterene. Jeg leste den på godt tid og syntes den var veldig fengende.

Hovedpersonen Emma er lett å kjenne seg igjen i. Hun har mye forventningspress rundt seg, og det meste av boken handler om dette. Den har også fokus på forhold. Mellom Emma og foreldrene, Emma og søstrene, Emma og andre ungdommer, og det viktigste mellom Emma og Jossi.

Coveret på boken er nydelig! Jeg likte boken veldig godt og kommer nok til å lese den på ny. “Kan vi bare late som” er flott, jeg kommer til å anbefale den til alle, og jeg kommer garantert til å lese den igjen.

Boken har allerede blitt nominert til priser og det er helt fortjent!

Har du lest den? Hvis ikke, gjør det nå!

Regnbueskogens hemmelighet

Jeg ble kjempeglad da jeg oppdaget “Regnbueskogens hemmelighet”. Forfatteren Margrethe Salvesen Klippenberg annonserte boken til salgs i en lokal facebook-gruppe, og jeg ble med det samme veldig interessert. Litteratur er viktig for meg, spesielt barne og ungdomslitteratur. Og jeg er veldig interessert i temaer rundt seksualitet, feminisme, kropp og helse.

26540908_10155808396851677_993977073_oJeg sendte melding til Margrethe med det samme og spurte om vi kunne ta en prat rundt boken og skriving. Hun sa ja! Og det førte til dette innlegget.

Regnbueskogens hemmelighet er en barnebok som er for både voksne og barn. Boken er for deg som bryr deg om temaene rundt seksualitet. Alle har en seksuell helse.

Boken har fokus på toleranse og fornuft i forhold til kjønnsidentitet, og i forhold til kropp og seksualitet. Boken er lett som er god for utgangspunkt for samtaler med barn. Dette både hjemme eller i barnehage/skole.

Boken tar opp viktige tema som onani, seksuell lek og seksuelle overgrep, og forteller om hvordan man kan forholde seg til disse. Boken er et utgangspunkt for gode samtaler og har forslag til hvordan man kan starte disse.

26510382_10155808396876677_1176638405_o

 

Boken byr på prinsesse gutter og regnbuefamilier. Skumle nabomenn og doktorleker. Skattejakt og oppdagelser på begreper om kropp og identitet.

 

 

Boken kan bestilles her: frokenklippenberg@gmail.com

26543486_10155808398076677_1035963367_o

 

Margrethe Salvesen Klippenberg er arbeider som barnevernskonsulent. Hun er utdannet vernepleier med mastergrad i sosialt arbeid. Hun er videreutdannet som sexsolog fra sexologiskolen i København.

Margrethe Salvesen Klippenberg valgte “barn og seksualitet” som tema for hovedoppgaven sin og formet den som et bokmanus. Dette fordi hun mente det manglet litteratur om temaet. Hun har endret litt på oppgaven, men ellers er boken lik hovedoppgaven.

 

Det er en veldig viktig bok. Kanskje den viktigste fra 2018. Den har skapt debatt og forfatteren har mottatt mye kritikk og hets, men samtidig støtte, blant annet fra Eigersunds ordfører Odd Stangeland.

Boken er selvpublisert gjennom kolofon forlag. Det er en fin liten bok, full av tegninger laget av lokale barn som passer til de forskjellige kapitlene. De er skrevet som eventyr som lett kan leses i både det private og det offentlige.

Bokens sterke side er den utrolig viktige tematikken. Margrethe er flott og kompetent, det er en viktig bok hun har skrevet. Noe av det jeg likte veldig godt var navnene på karakterene. Navn som Drypp og Dripp. Dugg og Stilk, og Smørblomst.

26511183_10155808397001677_1193488106_o

Kritikken jeg har til boken er at jeg skulle ønske den hadde hatt enda en gjennomgang med redigering da jeg fant noen få feil. Den største feilen med boken er at det ikke er mer av den. Heldigvis fortalte forfatteren meg at hun var langt ifra ferdig med å skrive.

Dårlig samvittighet pga sykdom

Det er rundt to måneder siden jeg startet denne bloggen og så langt har jeg to blogginnlegg. Jeg trodde at med en gang jeg hadde startet så ville jeg plutselig bli full av skriveglede og ha masse bloggideer.

Jeg har vært ganske dårlig i november og håper at desember blir bedre.

Venninnen min, Tine Katrine, har vlogget om det å være syk med god samvittighet, noe jeg synes er veldig viktig så jeg tenkte å dele videoen her.

Så ja, viktig tema. Ellers satser jeg på å skrive noen skikkelig greier her snart, og så anbefaler jeg folk å følge Tine, hun er kul og morsom! I tillegg til snap kollektivet som er superbra!

En kveld med Tore Renberg

Torsdags kveld var jeg på et arrangement kalt en kveld med Tore Renberg. Stavanger-forfatteren har lagt ut på turne, og tok turen innom okka by for å vise sitt kunstneriske virke. Han hadde med seg musiker Alexander Flotve, og de to presenterte sanger fra Renbergs andre soloalbum: “Ein dag te”.

Kvelden tok plass på byens øl-hovedstad, Mungåt. Baren har et retropreg og er i min mening veldig veldig kul. Altså et perfekt sted for et slik arrangement. Renberg hadde med seg bøker og musikk, klar for å underholde.

Første rad var tom. Forfatteren kommenterte at han ikke visste om det sa mest om byen eller ham. Jeg kan si det sånn at det sier veldig mye om byen og ikke er så veldig overraskende. Likevel, med sjenerte egersundere som publikum, ble det litt allsang i løpet av kvelden. Resten av baren var fullpakket og arrangementet utsolgt.  

Tore Renberg er en sterk forteller og det var klart i sangene. For meg var sangene som noveller, det var spennende historier, likevel ikke noen jeg kommer til å høre på. Jeg synes at det er vanskelig å uttale meg når det kommer til musikk, det er langt fra min sterke side.

22882548_10155650858721677_608519279_o

(Her hadde jeg en stk forfatter nesten på fanget)

Denne høsten ble Tore Renbergs tredje bind i serien om Hillevågs-gjengen, Skada gods, utgitt. Boken har fått veldig mange gode anmeldelser i flere aviser. Renberg leste høyt fra boken og det minnet meg på at han er en forfatter verdt å lese.

Det var en god kveld. Renbergs tilstedeværelse var sterk. Han var varm og hadde full kontroll på publikum. Han delte nære og personlige historier, som gikk fra å være morsomme til litt såre.

Men det humoristiske lå hele tiden under, og jeg lo flere ganger. Det var spennende å få høre hva han selv mente om det han skrev, og høre ordene fra hans munn. Føler jeg ble mer kjent med både forfatteren og karakterene. Renberg var spontan og morsom. Han forteller med mye innlevelse, og det er flott å se på. Sangene var også fine, men jeg må si at jeg var der for litteraturen.

Mannen som elsket 2M

Jeg leste Mannen som elsket Yngve etter å ha sett filmen og den gjorde sterkt inntrykk på meg. Det er en sterk historie og på mange måter er den ubehagelig. Jeg som leser ble utfordret på flere måter. Kanskje fordi den var så annerledes fra det meste jeg ellers leste på den tiden. Jeg leste altså boken og likte den godt. Den er sår og fin.  

Ellers fra Renbergs forfatterskap har jeg lest oppfølgeren til Mannen som elsket Yngve altså Charlotte Isabel Hansen. Jeg var ikke like begeistret for den. Jeg har ikke lest kompani Orheim, og kommer nok ikke til å gjøre det fordi filmen er så sterk for meg. Den var virkelig god, men såpass sår at jeg ikke vil lese den.

Derimot skal jeg kaste meg på Hillevågs-gjengen og lese første boken i serien som jeg fikk til jul for et par år siden!

Jeg så the bad batch

Jeg så netflix-filmen: The Bad Batch. Beskrivelsen av filmen sa: En ung kvinne forvises til et område uønskede personer, og hun sliter med å finne seg tilrette i et ørkensamfunn fullt av stoffmisbrukere og kannibaler. For meg hørtes det ut som en blanding av Hannibal og into the bad lands så jeg sa: “kjør på!”

Filmen er en dystopisk sci-fi-greie. Hovedpersonen er superbadass og kvinnelig! Filmen starter med at hun blir tatovert som en bad batch, så blir hun sluppet ut i ørkenen ved Texas grense, hun mister dermed alle sine rettigheter som amerikansk borger.

Det er en kul spin på en dystopi. Hovedpersonen møter på noen kannibaler og rømmer. Hun møter på interessante karakterer og steder. Eneste problemet mitt var slutten, der jeg ikke var helt fornøyd. Men jeg synes filmen er verdt å se.