Krefter

Enda et viktig innlegg.
For et par måneder siden hadde jeg bursdag og i den anledning feiret facebook ved å la meg lage en egen innsamlingsaksjon for valgfri organisasjon. Jeg valgte da kreftforeningen.

I fjor hadde jeg et ganske jævlig år der jeg mistet to som jeg er glad i – begge på grunn av kreft. Så da jeg fikk muligheten lagde jeg denne innsamlingen, og jeg fikk ganske lett samlet inn 1500kr. Veldig glad for å kunne gjøre noe slikt.

Søsteren min er russ i år, og i år har også russen innsamlings til kreftforeningen, og de samlet inn rundt 300 000kr! Noe som er helt utrolig. Hun var også så glad for å være med på noe så viktig, og det bare ved å ofre et par timer av livet sitt.

kreft

Tanten vår døde av brystkreft i fjor, det etter å ha kjempet kampen for andre gang. Det føles rart og tomt, og det blir på en måte både tristere for tiden som går, det synker inn og man kjenner savnet.

Jeg kjenner på mange følelser angående dette. Sinne og sorg. Jeg føler jeg burde ha gjort mer, samtidig som jeg syntes det hele var veldig overveldende.

Hver dag får 90 personer vite at de har kreft. Dette er bare i Norge.

 

Jeg er lei meg.

Jeg håper de av dere som har mulighet til å bidra gjør det. Om det så er 10kr, 50kr eller  mer er dere med og støtter en viktig sak.

Kan vi bare late som

Kan vi bare late som“Kan vi bare late som” av Camilla Sandmo. Det skal sies at jeg anser forfatteren som en venn og liker henne veldig godt, men jeg har selvfølgelig ikke latt det påvirke dette innlegget. Jeg har vært testleser på to av Camillas bøker (de er ikke utgitt; enda) og hun har til og med testlest bokutkastet mitt!

Bilderesultat for kan vi bare late som
Du vet kanskje ikke dette om Camilla: Hun skriver også fantasy og scifi!
Hun har faktisk laget coveret til *Profetien om Laura*
Hun har laget cover til et av prosjektene mine.

Camilla som forfatter:  Hun vet hva som driver en spennende historie, og hvordan hun skal skrive den.

 

27717973_10155890011506677_677418559_nOm “Kan vi bare late som”:

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg har valgt noe som gir meg blåmerker i stedet for venner. 

Når Emma ikke drømmer om å bli en berømt blogger, driver hun med kunstløp. Punktum. Mer er det ikke tid til. Jossi driver med hockey og er først og fremst opptatt av å ha det gøy på isen. Etter et veddemål utvikler det seg langsomt et vennskap mellom de to. Men alt er ikke på plass i Jossis  verden.

Det var en veldig fin bok  til tider trist, men flere ganger måtte jeg smile. Boken har et flott språk, og det er veldig poetisk, og det passer fint til ungdom og voksne. Jeg likte godt karakterene. Jeg leste den på godt tid og syntes den var veldig fengende.

Hovedpersonen Emma er lett å kjenne seg igjen i. Hun har mye forventningspress rundt seg, og det meste av boken handler om dette. Den har også fokus på forhold. Mellom Emma og foreldrene, Emma og søstrene, Emma og andre ungdommer, og det viktigste mellom Emma og Jossi.

Coveret på boken er nydelig! Jeg likte boken veldig godt og kommer nok til å lese den på ny. “Kan vi bare late som” er flott, jeg kommer til å anbefale den til alle, og jeg kommer garantert til å lese den igjen.

Boken har allerede blitt nominert til priser og det er helt fortjent!

Har du lest den? Hvis ikke, gjør det nå!

Dårlig samvittighet pga sykdom

Det er rundt to måneder siden jeg startet denne bloggen og så langt har jeg to blogginnlegg. Jeg trodde at med en gang jeg hadde startet så ville jeg plutselig bli full av skriveglede og ha masse bloggideer.

Jeg har vært ganske dårlig i november og håper at desember blir bedre.

Venninnen min, Tine Katrine, har vlogget om det å være syk med god samvittighet, noe jeg synes er veldig viktig så jeg tenkte å dele videoen her.

Så ja, viktig tema. Ellers satser jeg på å skrive noen skikkelig greier her snart, og så anbefaler jeg folk å følge Tine, hun er kul og morsom! I tillegg til snap kollektivet som er superbra!

En kveld med Tore Renberg

Torsdags kveld var jeg på et arrangement kalt en kveld med Tore Renberg. Stavanger-forfatteren har lagt ut på turne, og tok turen innom okka by for å vise sitt kunstneriske virke. Han hadde med seg musiker Alexander Flotve, og de to presenterte sanger fra Renbergs andre soloalbum: “Ein dag te”.

Kvelden tok plass på byens øl-hovedstad, Mungåt. Baren har et retropreg og er i min mening veldig veldig kul. Altså et perfekt sted for et slik arrangement. Renberg hadde med seg bøker og musikk, klar for å underholde.

Første rad var tom. Forfatteren kommenterte at han ikke visste om det sa mest om byen eller ham. Jeg kan si det sånn at det sier veldig mye om byen og ikke er så veldig overraskende. Likevel, med sjenerte egersundere som publikum, ble det litt allsang i løpet av kvelden. Resten av baren var fullpakket og arrangementet utsolgt.  

Tore Renberg er en sterk forteller og det var klart i sangene. For meg var sangene som noveller, det var spennende historier, likevel ikke noen jeg kommer til å høre på. Jeg synes at det er vanskelig å uttale meg når det kommer til musikk, det er langt fra min sterke side.

22882548_10155650858721677_608519279_o

(Her hadde jeg en stk forfatter nesten på fanget)

Denne høsten ble Tore Renbergs tredje bind i serien om Hillevågs-gjengen, Skada gods, utgitt. Boken har fått veldig mange gode anmeldelser i flere aviser. Renberg leste høyt fra boken og det minnet meg på at han er en forfatter verdt å lese.

Det var en god kveld. Renbergs tilstedeværelse var sterk. Han var varm og hadde full kontroll på publikum. Han delte nære og personlige historier, som gikk fra å være morsomme til litt såre.

Men det humoristiske lå hele tiden under, og jeg lo flere ganger. Det var spennende å få høre hva han selv mente om det han skrev, og høre ordene fra hans munn. Føler jeg ble mer kjent med både forfatteren og karakterene. Renberg var spontan og morsom. Han forteller med mye innlevelse, og det er flott å se på. Sangene var også fine, men jeg må si at jeg var der for litteraturen.

Mannen som elsket 2M

Jeg leste Mannen som elsket Yngve etter å ha sett filmen og den gjorde sterkt inntrykk på meg. Det er en sterk historie og på mange måter er den ubehagelig. Jeg som leser ble utfordret på flere måter. Kanskje fordi den var så annerledes fra det meste jeg ellers leste på den tiden. Jeg leste altså boken og likte den godt. Den er sår og fin.  

Ellers fra Renbergs forfatterskap har jeg lest oppfølgeren til Mannen som elsket Yngve altså Charlotte Isabel Hansen. Jeg var ikke like begeistret for den. Jeg har ikke lest kompani Orheim, og kommer nok ikke til å gjøre det fordi filmen er så sterk for meg. Den var virkelig god, men såpass sår at jeg ikke vil lese den.

Derimot skal jeg kaste meg på Hillevågs-gjengen og lese første boken i serien som jeg fikk til jul for et par år siden!